Det knyter seg i brystet.
Jeg blir svimmel.
Ubehagelig. Jeg liker det ikke.
Noen få ganger presser tårene på.
Noen dager skjer det ikke!
Dager hvor jeg har det bra? Kjenner på lykkefølelsen?
Er tilfreds, og har gode tanker?
Andre dager.
Da kommer følelsen. Oftere.
Hvordan skal jeg bli kvitt det?
Er det redsel? Stress? Ubehagelige tanker?
Eller kan det være noe annet? Jernmangel? Matallergi? For mange aktiviteter?
Jeg må bruke litt tid på å finne ut av det. Helst litt kjapt!
Ha en fin dag alle sammen!
6 kommentarer In " Oftere. "
RSS-strøm med kommentarer til dette innlegget.
februar 13th 2007 at 9:40 am
Kjære vennen,
Jeg kjenner igjen disse følelsene, så altfor godt. Det er grenser for hva kroppen vil la seg utsettes for og på en eller annen måte må den si ifra. Når en person lever under ekstremt stress over lengre tid så protesterer kroppen på alle mulige måter, og jeg som deg, blir “overfalt” av svimmelhet og kvalme, andre ganger bare gråter jeg.
Jeg gikk til legen min, sjekket blodtrykk, masse blodprøver og en god prat. Heldigvis, kan jeg si, er det ikke annet galt enn at min kropp sier nei, nei, nei.
Jeg synes også at du skal ta en tur til legen din, få utelukket alt en tror det kan være, for du som jeg har nok annet å bekymre oss over.
Lykke til;-)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
februar 15th 2007 at 6:55 pm
#1 Kjære Sebrapikens mor!
Så hyggelig at du tok turen innom.
Ja, jeg skal ta en tur å sjekke ut hos legen. Jeg tenker nok, som hos deg, at det er kroppen som sier fra. Men, jeg vet jo ikke. Det er rart hvordan kroppen forteller oss at det er nok/for mye. Viktig å lytte til den.
God helg
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
februar 22nd 2007 at 10:02 am
Følelsen er kjent, men jeg vet hva det kommer av hos meg
Skulle ønske det var vitaminmangel eller matmangel eller for MANGE aktiviteter
Det er ikke så lett å bli klok på humør og følelser, hvorfor de plutselig forandrer retning og hvorfor det er vanskelig å gjøre noe med dem…
Har du funnet ut hva dine skyldes?
*klem*
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
februar 22nd 2007 at 2:24 pm
#3 Hei Tankespire!
Det er bra du vet hva det kommer av. Da har du kanskje mulighet til å gjøre noe med det? Hadde vært lettere hvis det var noe fysisk.
Har mine anelser om hva noe av det skyldes. Jeg har mye å tenke på, det er og har vært mye som skjer rundt meg. Det er mange tanker og inntrykk å bearbeide, og som burde ha blitt bearbeidet.
Jeg er normalt endel kvalm og har en del vondt i hodet. Det skyldes nok stress og tanker. Og redsel. Svimmelheten – jeg vet ikke. Ta en sjekk hos legen, bare jeg blir kvitt influensaen som har tatt meg. Bedre i dag heldigvis!
Hvis det ikke er noe fysisk, ja, da må jeg se nærmere på det. Akkurat nå virker det veldig slitsomt.
Håper du har en smiledag!
Klemmer
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
februar 24th 2007 at 10:39 am
#4 DittLivSomDeg ;-D
Jeg tenker også at det hadde vært lettere med noe fysisk, men jeg er ikke helt sikker egentlig…
Selv om jeg vet hva det kommer av, så kommer jeg ikke i gang med “oppryddingen”. Går bare rundt å ser, føler og kjenner litt på “rotet”, men så skjer det ikke så mye mer.
Jeg skal ut på venne og aktivitet/hobbyjakt, men det er ikke så lett som jeg trodde
Etter brudd med mannen min etter 10 år, er det masse nye ting som må læres. Det viktigste er vel å slappe av alene, og ikke savne å ha noen rundt meg hele tiden. Kjempelett – NOT! Hihi Men det går fremover 
Det høres slitsomt ut å gå rundt å være svimmel og kvalm… Kanskje lurt å droppe innom legen å se om de finer noe
Lite blod..? Ikke vet jeg, men håper du finner ut av det! Om det ikke er av fysisk art, så finner du nok ut av det uansett… Kan ikke tro at jeg skal si det jeg sier nå, men det er fint med litt innovertenking faktisk. Setter krav til lit refleksjon over ting i livet, og hva som er viktig 
I alle dager, for en innsikt 
*lol*
Og håper hvertfall at influensaen slipper taket
Og at du har en fin lørdag!
*mange gode klemmer*
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
februar 27th 2007 at 2:59 pm
Hei igjen, Tankespire!
Sant som du sier. Ikke sikkert det hadde vært noe lettere. For fysisk kan jo være veldig alvorlig, vondt og vanskelig. Tar meg en tur til legen, for å utelukke fysiske ting det kan være.
Det å ta tak i det som plager en, som gjør det vanskelig og tungt, er ikke enkelt. Det føles, for meg i hvert fall, som nesten helt uoverkommelig. Og da blir det, som du sier, til at en bare pirker litt borti det, men ikke noe mer. Det er rett og slett for sårt og vanskelig å se sannheten i øynene, og det er for mye å ta tak i. Jeg klarer det nok på et vis, men vet ikke om jeg orker.
Hehe. Etter ti år er det nok ikke lett. Etter et veldig vanskelig brudd for meg for noen år siden (vi hadde vel og merke ikke vært sammen så lenge), var jeg også på venn- og hobbyjakt. Å jobbe som frivillig var blant annet noe som ga meg begge deler. Men, det er kanskje ikke like enkelt med barn, også kommer det an på hvor du bor. Jeg fant i hvert fall stor glede i mine nye hobbyer, og med de fulgte også en del sosialt.
Hehe. Innovertenking ja. Driver en del med det selv. Det er både fint og vondt. Noen ting er spennende og interesant å “se” på, andre ting er rett og slett nesten for tungt.
Nå begynner jeg å bli bedre etter å ha vært syk! Deilig!
Ha en fin uke
Klemmer!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende