Et vanskelig vesen.
Det er meg.
Tenk om noen så alt som skjedde inne i meg?
Glad. Så
sint. Så
fortvila.
Forbanna.
Lei meg.
Fornøyd.
Redd.
Ekkle tanker.
Tanker jeg ikke vil tenke.
Og så
noen
deilige tanker.
Hva skjer når alle tankene er der på en gang?
Er det rart jeg blir sprø?
4 kommentarer In " Jeg. "
RSS-strøm med kommentarer til dette innlegget.
februar 3rd 2007 at 1:47 pm
Godt at det er inni det skjer! Ingen ser det, så glansbildet er fremdeles i sin skjønneste orden.
Vet at det høres ironisk ut, det jeg skriver her. Men det gjelder meg selv, egentlig. Du satte bare ord på noe jeg tenker selv noen ganger.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
februar 3rd 2007 at 2:02 pm
Det var ord som jeg kjenner meg igjen i… Men gjør det noe om andre ser tankekaoset? Selv om man helst vil skjule det, best mulig :-S Blir slitsomt i lengden….
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
februar 3rd 2007 at 2:02 pm
Så koselig med min første kommentar. Nå ble jeg glad
Glansbilde ja. Jeg er så drittlei det. Tenk at det er sånn at vi mennesker er så opptatte av å være “perfekte”, at vi holder så mye inne i oss. Jeg trodde egentlig ikke jeg var så opptatt av det, men merker jo at det ofte er noe som holder meg tilbake.
Noen ganger får jeg så lyst til å bare skrike det ut! På gata! Eller på t – banen! Kjefte en person jeg møter på gata oppi fjeset, bare for å få det ut. Ååå!
Ha en fin dag
Takk for kommentar!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
februar 3rd 2007 at 2:07 pm
# 2. Ja, det blir slitsomt i lengden. Men det blir slitsomt å fortelle det også. Vanskelig å få forklart riktig, men med en gang du begynner å fortelle må du bearbeide og ta innover deg tankene dine også. Og det er nesten like tungt. Men, mye bedre. På lang sikt! Hadde vært deilig hvis noen visste om alle de vanskelig tankene mine
De gode også! Det er deilig å dele tankene med noen, ikke sant?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende